Tale 1. mai 2024 - til Trygve Bratteli av Martin Kolberg

I anledning 1. mai 2024 holdt tidligere partisekretær og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Martin Kolberg, den tradisjonelle talen ved bysten til tidligere statsminister og partileder Trygve Bratteli. Talen var god og vi tenkte flere kunne ha glede av å lese teksten.

 "Kjære alle sammen!

Å få anledning til å minnes Trygve Bratteli på 1. mai er en stor ære for alle.

For meg er det den største ære! Jeg står her nå med æresfølelse og i stor ydmykhet!

Trygve Bratteli er blant de største i Arbeiderpartiets etterkrigshistorie, sier mange. Den største sier jeg!

Hans liv, hans personlighet, hans politiske forståelse og hans gjerning; fortjener hver for seg og i sin sammenheng den største ære. I sin samtid, men også i det historiske perspektiv.

Født og oppvokst her på Nøtterø. Jeg sier Nøtterø, fordi det var det Trygve selv sa.

Barndom og ungdom i så trange og vanskelig kår. På den absolutte grensen for reell fattigdom. Sykdom i form av et brokk som hemmet han i hele oppveksten. Tilfeldige jobber. Han «tjente» som det het. Det betyr at du arbeider på gårdene, i landbruket for lite eller nærmest ingenting. Til tross for åpenbart gode evner, stopp i all formell utdanning.

Men framfor alt sterkt preget av det tydelige klassesamfunnet Nøtterø var på den tiden.

Den sosiale fornedrelsen lå som et tungt teppe over Trygves og så mange andre unge sinn. For så mange førte dette til at de trakk seg tilbake.

Ikke Trygve. Han klarte å stå opp og stå fram! Kanskje i fortvilelse. Kanskje i sinne. Kanskje endog i sorg. Eller mest at han hadde kraft til å se at demokrati og det han selv kalte gangs arbeid var den eneste veien fram mot et godt samfunn.

Trygve utviklet seg til å bli en sterk, kunnskapsrik og respektfull partifelle, først i AUF, så i Arbeiderpartiet.

Kompromissløs i all sin kamp på alle sine plasser for sosial rettferdighet og trygghet, for alle mennesker. Livet selv hadde lært han det!

Kampen mot nazismen og okkupantene og landsforræderne. Kostet ham nesten livet.

Her er det på sin plass med en liten anekdote. - Trygve Bratteli skrev selv en biografi fra sitt fangenskap i Sachsenhausen og Natzweiler. Biografien er saklig og preges av forsiktighet i beskrivelser av personer og hendelser. Det hadde lenge versert det rykter om at Trygve Bratteli hadde vært så svak og ansett for død, at vaktene hadde lempet ham levende ut på en av likhaugene.. Dette ble ikke nevnt i hans biografi. 

Det var ikke i Trygves stil å gjøre det, all den tid han tross alt var en av landets ledende personer på dette tidspunkt. Og han snakket selv aldri om dette. Jeg var etter hvert i slike posisjoner at jeg kunne spørre andre personer, med nær knytning til oppholdet i fangenskap. Og de kunne bekrefte at vaktene hadde ansett Trygve Bratteli som død og fikk ham lagt i en av likhaugene. Norske medfanger trakk ham forsiktig ut og gjemte ham bakerst i en av brakkene. De delte av sine små matrasjoner og matet ham. Han selv var for svak. 

Og det reddet livet hans. Han veide bare 47 kilo når han ble funnet. 

Han kom tilbake fra fangenskap uten bitterhet. Men med en sterk tro på det internasjonale samarbeidets betydning. Det viser oss et menneske med stor personlig integritet, intellektuell kraft og framsyn.

Trygves liv og gjerning preges av at han var helt uselvisk. Ba ikke om og kjempet heller ikke for posisjoner. Fikk de bare, fordi han var Trygve!

Et helstøpt sosialdemokratisk livsverk står igjen etter Trygve.

Å hedre han på 1. mai er så riktig, varmt og så nødvendig.

For når vi hedrer han hedrer vi også de mange som sammen med han og i sosialdemokratiet har vært med på å lage det nye, fine og trygge Norge.

Takk for oppmerksomheten!"